Hvor lenge må jeg oppbevare regnskapet?

Hovedregelen er at primært regnskapsmateriale, som årsregnskap, bokføring og bilag, oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt. Enkelte dokumenttyper, blant annet knyttet til fast eiendom, har lengre oppbevaringstid. Sjekk bokføringsloven og Skatteetaten for detaljene.

Kan jeg oppbevare bilagene digitalt?

Ja. Regnskapsmateriale kan i stor grad oppbevares elektronisk, så lenge det gjennom hele perioden er tilgjengelig, lesbart og sikret mot endring og tap. Mange regnskapssystemer håndterer dette automatisk. Sørg for backup og at formatet kan gjengis ved en eventuell kontroll.

◣ Ordbok · Plikter og frister

Oppbevaringsplikt

Oppbevaringstid for regnskap

Oppbevaringsplikt betyr at regnskapsmateriale som bilag, bøker og årsregnskap må tas vare på i et bestemt antall år etter bokføringsloven. For det viktigste materialet er hovedregelen fem år etter regnskapsårets slutt. For enkelte dokumenttyper, som materiale knyttet til fast eiendom, kan lengre frister gjelde.

Mer om bokføring →

Hva er oppbevaringsplikt?

Oppbevaringsplikt er plikten til å ta vare på regnskapsmateriale i et bestemt antall år etter regnskapsårets slutt. Formålet er at bilag, regnskaper og annen dokumentasjon skal kunne kontrolleres i ettertid, blant annet av Skatteetaten. Plikten følger av bokføringsloven.

Hovedregelen er at primært regnskapsmateriale skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt. Dette omfatter blant annet årsregnskap, bokføringen, salgs- og kjøpsdokumentasjon og andre pliktige bilag.

Hva som skal oppbevares

Årsregnskap og bokføring – resultat, balanse og hovedbok
Bilag – fakturaer, kvitteringer og annen dokumentasjon
Lønnsmateriale – grunnlag knyttet til a-melding og feriepenger
Mva-dokumentasjon – grunnlag for mva-meldingen

Enkelte typer dokumentasjon har lengre oppbevaringstid enn fem år, for eksempel materiale knyttet til fast eiendom og bygg. De nærmere kravene og særreglene for slike tilfeller står i bokføringsloven og hos Skatteetaten.

Praktisk håndtering

Materialet kan i stor grad oppbevares elektronisk, forutsatt at det er tilgjengelig, lesbart og sikret mot endring og tap gjennom hele perioden. I praksis betyr det at du bør ha backup og et format som kan gjengis ved en eventuell kontroll. Det jeg oftest ser folk bli tatt på, er kvitteringer på termopapir som er blitt uleselige før fem år har gått. Ta bilde av dem med én gang, så er problemet løst. God orden i bokføringen fra starten gjør resten enkelt, og de fleste moderne regnskapssystemer arkiverer bilagene automatisk. Vil du ha hjelp til å sette opp rutiner som holder ved et ettersyn, ta kontakt via skjemaet.

Ofte stilte spørsmål

Oppbevaringsplikt — kort sagt

Hvor lenge må jeg oppbevare regnskapet?: Hovedregelen er at primært regnskapsmateriale, som årsregnskap, bokføring og bilag, oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt. Enkelte dokumenttyper, blant annet knyttet til fast eiendom, har lengre oppbevaringstid. Sjekk bokføringsloven og Skatteetaten for detaljene.
Kan jeg oppbevare bilagene digitalt?: Ja. Regnskapsmateriale kan i stor grad oppbevares elektronisk, så lenge det gjennom hele perioden er tilgjengelig, lesbart og sikret mot endring og tap. Mange regnskapssystemer håndterer dette automatisk. Sørg for backup og at formatet kan gjengis ved en eventuell kontroll.

Relaterte begreper

Bokføringsplikt

Bokføringsplikt betyr at man løpende og systematisk må registrere alle økonomiske transaksjoner, dokumentere dem med bilag og oppbevare materialet etter bokføringsloven. Den gjelder de fleste som driver næring, mange enkeltpersonforetak inkludert. Bokføringsplikt er mer utbredt enn regnskapsplikt, som handler om å utarbeide årsregnskap.

Regnskapsplikt

Mens de fleste næringsdrivende bare må bokføre løpende, må enkelte i tillegg utarbeide og sende inn et fullstendig årsregnskap etter regnskapsloven. Det er dette regnskapsplikt betyr. Alle aksjeselskaper er regnskapspliktige, mens et lite enkeltpersonforetak vanligvis er bokføringspliktig uten å måtte levere årsregnskap med resultat, balanse og noter.

MVA-melding

MVA-meldingen, tidligere kalt omsetningsoppgave, er der en avgiftspliktig virksomhet melder inn utgående og inngående merverdiavgift for en termin til Skatteetaten. Differansen avgjør om noe skal betales eller refunderes. Standardsatsen er 25 prosent, og meldingen leveres med faste frister gjennom året.

← Hele ordboken

Trenger du hjelp?

Få tilbud fra kvalitetssikrede leverandører

Beskriv kort hva du trenger, så matcher vi deg med inntil tre leverandører i ditt område. Gratis og uforpliktende.

Hva trenger du hjelp med? *

RegnskapRegnskapsføring, fakturering/inkasso, bilagshåndtering, årsavslutning, avstemminger, håndtering av offentlige avgifter m.m.

Lønn og HRLønnskjøring, feriepenger, reiseregninger, utlegg, sykemeldinger, permisjoner, permitteringer, lønns- og trekkoppgave m.m.

SystemerAutomatisering, bankintegrasjoner, bilagsregistrering, timeføring, reiseregninger m.m.

RådgivningBudsjettering, prognoser, valg av systemløsninger, prosjektstyring, juridisk bistand, skatterådgivning, finansiering m.m.

🔒 Personvernet ditt ivaretas: Vi behandler all data etter personvernforordningen (GDPR).