Oppbevaringstid for regnskap
Oppbevaringsplikt betyr at regnskapsmateriale som bilag, bøker og årsregnskap må tas vare på i et bestemt antall år etter bokføringsloven. For det viktigste materialet er hovedregelen fem år etter regnskapsårets slutt. For enkelte dokumenttyper, som materiale knyttet til fast eiendom, kan lengre frister gjelde.
Mer om bokføring →Oppbevaringsplikt er plikten til å ta vare på regnskapsmateriale i et bestemt antall år etter regnskapsårets slutt. Formålet er at bilag, regnskaper og annen dokumentasjon skal kunne kontrolleres i ettertid, blant annet av Skatteetaten. Plikten følger av bokføringsloven.
Hovedregelen er at primært regnskapsmateriale skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt. Dette omfatter blant annet årsregnskap, bokføringen, salgs- og kjøpsdokumentasjon og andre pliktige bilag.
Enkelte typer dokumentasjon har lengre oppbevaringstid enn fem år, for eksempel materiale knyttet til fast eiendom og bygg. De nærmere kravene og særreglene for slike tilfeller står i bokføringsloven og hos Skatteetaten.
Materialet kan i stor grad oppbevares elektronisk, forutsatt at det er tilgjengelig, lesbart og sikret mot endring og tap gjennom hele perioden. I praksis betyr det at du bør ha backup og et format som kan gjengis ved en eventuell kontroll. Det jeg oftest ser folk bli tatt på, er kvitteringer på termopapir som er blitt uleselige før fem år har gått. Ta bilde av dem med én gang, så er problemet løst. God orden i bokføringen fra starten gjør resten enkelt, og de fleste moderne regnskapssystemer arkiverer bilagene automatisk. Vil du ha hjelp til å sette opp rutiner som holder ved et ettersyn, ta kontakt via skjemaet.
Beskriv kort hva du trenger, så matcher vi deg med inntil tre leverandører i ditt område. Gratis og uforpliktende.
🔒 Personvernet ditt ivaretas: Vi behandler all data etter personvernforordningen (GDPR).
