Lønn eller utbytte i AS

Spørsmålet dukker opp hos omtrent alle som eier sitt eget aksjeselskap: skal jeg ta ut lønn eller utbytte? Svaret handler sjeldnere om skatt enn folk tror, og oftere om hvilke rettigheter du bygger opp — og hvilken livsfase du er i. Under går vi gjennom hvordan de to formene faktisk skiller seg, hva de formelle kravene er, og hvordan de fleste ender opp med å løse det. Merk at dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning, og at satsene endres — dem finner du alltid oppdatert hos Skatteetaten.

To helt ulike veier ut av selskapet

Et AS er et eget skattesubjekt. Pengene i selskapet er ikke dine private penger, og de kan bare komme over til deg på et av to lovlige hovedspor:

Lønn er en kostnad for selskapet. Den reduserer selskapets overskudd, men selskapet må i tillegg betale arbeidsgiveravgift, og du skattlegges for lønnen som personinntekt med trinnskatt og trygdeavgift.

Utbytte er noe helt annet: det er en utdeling av overskudd som selskapet allerede har betalt selskapsskatt av. Utbytte er derfor ingen kostnad, og gir ingen fradrag. Til gjengjeld er det ingen arbeidsgiveravgift, og utbytte skattlegges hos deg etter egne regler med en oppjusteringsfaktor og et skjermingsfradrag.

At utbytte «beskattes to ganger» og lønn «bare én gang» er derfor et halvt bilde: lønn har arbeidsgiveravgift oppå seg, utbytte har selskapsskatten under seg. Det er summen som teller, og den summen ligger for de fleste nærmere hverandre enn ryktet skal ha det til. Nettopp derfor bør ikke skatt være det eneste argumentet.

Det utbytte ikke gir deg

Her ligger den viktigste forskjellen, og den er ikke skattemessig i det hele tatt. En rekke rettigheter beregnes av pensjonsgivende inntekt — altså lønn. Utbytte teller ikke med. Tar du bare utbytte, står du uten opptjening på disse punktene:

• Alderspensjon fra folketrygden. Opptjeningen bygges av pensjonsgivende inntekt, år for år.
• Sykepenger. Sykepengegrunnlaget bygger på arbeidsinntekten din, ikke på utbytte.
• Foreldrepenger. Samme prinsipp — tar du lite eller ingen lønn året før, blir grunnlaget deretter.
• Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Innskuddet beregnes av lønn.
• Dagpenger og andre ytelser som knyttes til arbeidsinntekt.

I tillegg kommer et helt praktisk poeng som mange støter på for første gang i banken: lånesøknader. Selv om utbytte teknisk sett er inntekt, vekter mange banker fast lønn tyngre og over tid, mens utbytte kan bli sett på som variabelt. Skal du kjøpe bolig eller refinansiere de nærmeste årene, er det et argument for å ha reell lønnshistorikk.

Motsatt: lønn gir også et minstefradrag i personinntekten som utbytte ikke gir. Nivået på minstefradraget justeres jevnlig, så sjekk gjeldende sats hos Skatteetaten før du regner.

Lønn og utbytte side om side

Den nest siste raden er verdt å merke seg. Utbytte forutsetter at det finnes penger å dele ut. Går selskapet med underskudd, eller har du brukt opp den frie egenkapitalen, er lønn i praksis eneste vei.

Mønsteret de fleste lander på

Det vanligste er ikke enten-eller, men en kombinasjon: ta ut lønn opp til et nivå som sikrer rettighetene dine, og vurder utbytte for det som ligger over. Grunnen er at flere av folketrygdens ytelser beregnes opp til et tak, og at effekten av ekstra lønn avtar over dette taket. Hvor det taket ligger, og hvordan trinnskatten treffer, endres fra år til år — det er nettopp derfor du bør regne på ditt konkrete tilfelle med oppdaterte satser, i stedet for å følge et tommelfingerbeløp du har hørt fra noen andre.

Hva som er riktig for deg avhenger dessuten av spørsmål som ikke har med skatt å gjøre:

• Er du 30 og planlegger barn? Foreldrepengegrunnlaget bygger på inntekten i tiden før permisjonen. Da er lønn dyrebart.
• Er du 60 og har full opptjening? Da er argumentet for lønn svakere, og utbytte kan være mer aktuelt.
• Skal selskapet vokse? Penger som blir stående i selskapet er arbeidskapital. Hverken lønn eller utbytte er gratis for selskapets likviditet.
• Har du flere aksjonærer? Utbytte utdeles etter eierandel og treffer alle, mens lønn bare treffer den som faktisk jobber. Det gjør lønn til den ryddige måten å betale for arbeidsinnsats i selskaper med passive medeiere.

De formelle kravene ved utbytte

Utbytte er ikke noe du bare overfører fra selskapskontoen. Aksjeloven stiller krav som må være oppfylt:

1. Det må finnes fri egenkapital. Utbytte kan bare deles ut av det som er utdelingsbart etter siste godkjente årsregnskap. 2. Egenkapital og likviditet må være forsvarlig etter utdelingen. Dette er ikke en formalitet — styret har et selvstendig ansvar for å vurdere om selskapet fortsatt kan gjøre opp for seg. 3. Generalforsamlingen må vedta det, og det skal protokolleres. Styret foreslår, generalforsamlingen vedtar. Protokollen er dokumentasjonen din. 4. Utbyttet skal rapporteres i aksjonærregisteroppgaven, slik at det kommer riktig ut i skattemeldingen din.

Et vanlig spørsmål er om man kan ta utbytte mer enn én gang i året. Aksjeloven åpner for tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte på bestemte vilkår, men det krever egne vedtak og et forsvarlig grunnlag — ikke bare en overføring i nettbanken. Snakk med regnskapsføreren din før du gjør det.

Tre feil som koster penger

Å låne penger av eget selskap. Lån fra selskapet til personlig aksjonær behandles som hovedregel skattemessig som utbytte. Mange oppdager dette først når regnskapsføreren skal avslutte året, og da har uttaket allerede skjedd.

Å betale private utgifter fra selskapskontoen. Det blir ikke en fradragsberettiget kostnad, men en fordel som skattlegges — og et rot i regnskapet som koster timer å nøste opp. Skillet mellom privat og selskap er hele poenget med et AS, og det gjelder også på fradragssiden. Vi går gjennom det i hva kan et AS trekke fra.

Å bestemme lønnsnivået i desember. Lønn må faktisk utbetales og rapporteres i a-meldingen gjennom året. Du kan ikke tilbakedatere en beslutning om lønn når året er omme. Utbytte kan derimot besluttes etterskuddsvis på grunnlag av et godkjent årsregnskap — det er en av de reelle praktiske forskjellene.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta både lønn og utbytte samme år?

Ja, og det er svært vanlig. Lønn løper gjennom året og rapporteres månedlig i a-meldingen, mens utbytte besluttes av generalforsamlingen på grunnlag av et godkjent årsregnskap.

Hvor mye lønn bør jeg ta ut?

Det finnes ikke ett riktig tall. Utgangspunktet for de fleste er å ta nok lønn til å sikre pensjonsopptjening, sykepenger og foreldrepenger, og deretter vurdere utbytte. Fordi både trinnskatt og taket for ytelsene justeres årlig, bør du regne på det med gjeldende satser fra Skatteetaten — gjerne sammen med regnskapsføreren din.

Må jeg ta ut lønn i det hele tatt?

Du er ikke pålagt å ta ut lønn fra eget AS. Men da bygger du heller ingen rettigheter det året, og du kan bare hente ut penger som utbytte hvis selskapet faktisk har fri egenkapital å dele ut.

Er utbytte skattefritt hvis jeg eier gjennom et holdingselskap?

Nei — men utbytte fra driftsselskapet til et holdingselskap behandles etter fritaksmetoden, som i stor grad skjermer utdelinger mellom selskaper. Skatten kommer typisk først når pengene tas videre ut til deg privat. Vi forklarer strukturen i holdingselskap: hva, hvorfor og når det passer.

Hva om jeg driver enkeltpersonforetak?

Da er problemstillingen ikke aktuell. Et ENK er ikke et eget skattesubjekt, og du kan ikke ta lønn eller utbytte fra deg selv — overskuddet beskattes hos deg direkte. Til gjengjeld er fradragsreglene annerledes, se hva kan du trekke fra i enkeltpersonforetak.

Usikker på hva rådgivningen bør koste? Se nivået i priskalkulatoren, eller få tilbud fra inntil tre regnskapsførere som kan regne på ditt konkrete tilfelle.