Hvordan starte AS – steg for steg

Stegene i rekkefølge

Slik henger stiftelsen sammen fra idé til org.nr:

1. Velg navn og sjekk at det er ledig. Du kan søke i Brønnøysundregistrene om navnet er ledig før du binder deg til det. Navnet må skille seg tilstrekkelig fra eksisterende foretak. 2. Utarbeid stiftelsesdokument og vedtekter. Stiftelsesdokumentet er selve «fødselsattesten» — det angir hvem som stifter selskapet, hvor mye aksjekapital som skytes inn og hvem som sitter i styret. Vedtektene er selskapets grunnregler. 3. Skyt inn aksjekapitalen. Et AS må ha en aksjekapital, og det lovbestemte minstebeløpet er 30 000 kr. Beløpet settes inn på en egen konto i selskapets navn. 4. Få aksjeinnskuddet bekreftet. Innbetalingen må bekreftes av noen med myndighet til det — en autorisert regnskapsfører, en revisor, eller banken/finansinstitusjonen der pengene står. Bekreftelsen følger med registreringen. 5. Registrer selskapet i Foretaksregisteret via Altinn. Registreringen sender du elektronisk gjennom Altinn til Brønnøysundregistrene. Her betaler du et registreringsgebyr. 6. Få organisasjonsnummer. Når registreringen er godkjent, tildeles selskapet et org.nr — og da eksisterer AS-et formelt og kan drive.

De konkrete gebyrene og eventuelle unntak sjekker du hos Brønnøysundregistrene og Altinn, fordi satsene justeres.

Om aksjekapitalen på 30 000 kr

Minstekravet til aksjekapital i et AS er 30 000 kr. Dette er ikke et gebyr du betaler bort — det er selskapets egne penger, som du kan bruke til å dekke oppstartskostnader som utstyr, programvare eller registreringsgebyret så snart selskapet er registrert. Pengene låses altså ikke inne; de blir bedriftens driftskapital.

Aksjekapitalen har en funksjon: den er en buffer som skal gi kreditorer en viss trygghet, og den markerer at eierne selv har noe på spill. Beløpet er stabilt og har ligget på 30 000 kr lenge, men det er alltid loven som gjelder — bekreft gjeldende minstebeløp hos Brønnøysundregistrene før du overfører.

Hvem kan bekrefte innbetalingen?

Et punkt som stopper mange midt i prosessen: aksjeinnskuddet må bekreftes før selskapet kan registreres, og du kan ikke bekrefte det selv. Bekreftelsen kan gis av en autorisert regnskapsfører, en revisor, eller banken/finansinstitusjonen der aksjekapitalen er innbetalt. Er innskuddet rene penger, ordner banken det ofte i forbindelse med at kapitalkontoen opprettes.

Dette er en av grunnene til at mange får en regnskapsfører inn i bildet allerede *ved* stiftelsen, ikke etterpå. Da har du samtidig noen som kan bekrefte innskuddet og som kjenner selskapet fra første dag. Hva rollen faktisk innebærer er forklart i hva gjør en regnskapsfører?.

Mva og arbeidsgiver — når det blir aktuelt

Selve stiftelsen gir deg org.nr, men to registreringer kommer gjerne i tillegg etter hvert:

• Merverdiavgiftsregisteret — når omsetningen passerer terskelen for mva-plikt, skal selskapet registreres for mva og begynne å beregne merverdiavgift. Hva mva er, kan du lese i ordboken.
• Arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret) — så snart du ansetter noen, også deg selv som lønnstaker i eget AS, følger plikter rundt lønn, a-melding og arbeidsgiveravgift.

Nøyaktig når og hvordan disse registreringene skal skje, avhenger av tall og terskler som endres — dem finner du hos Skatteetaten. Poenget her er bare at et nystiftet AS sjelden er «ferdig registrert» med org.nr alene; det kommer et par steg til når driften kommer i gang.

Regnskapsplikten starter med en gang

Det viktigste å ta med seg: et AS er regnskapspliktig fra dag én. I motsetning til et lite enkeltpersonforetak, som ofte klarer seg med enklere plikter en stund, må et AS føre fullt regnskap og levere årsregnskap til Regnskapsregisteret hvert år. Denne plikten venter ikke på at du får aktivitet — den følger selskapsformen.

Derfor er det vanlig å få en regnskapsfører på plass samtidig med stiftelsen, slik at bokføringen er ryddig fra første bilag og fristene følges opp av noen. Skal du drive AS, er oppstartshjelp fra en regnskapsfører og løpende regnskap for AS to ting det er verdt å avklare tidlig. Et årsoppgjør for et AS ligger veiledende rundt 6 000–12 000 kr avhengig av kompleksitet — bruk priskalkulatoren for et grovt estimat, eller be et par byråer om tilbud du kan sammenligne. Prisene er kun veiledende.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye aksjekapital må jeg ha for å starte AS?

Det lovbestemte minstebeløpet er 30 000 kr. Dette er selskapets egne penger, ikke et gebyr — du kan bruke dem på oppstartskostnader så snart AS-et er registrert. Beløpet er stabilt, men bekreft alltid gjeldende minstekrav hos Brønnøysundregistrene før du overfører.

Hvem kan bekrefte aksjeinnskuddet?

Aksjeinnskuddet må bekreftes før selskapet registreres, og du kan ikke gjøre det selv. Bekreftelsen kan gis av en autorisert regnskapsfører, en revisor, eller banken der aksjekapitalen er innbetalt. Ved rene pengeinnskudd ordner banken dette ofte i forbindelse med at kapitalkontoen opprettes.

Hvor registrerer jeg et aksjeselskap?

Selskapet registreres i Foretaksregisteret, og selve innsendingen gjør du elektronisk via Altinn til Brønnøysundregistrene. Når registreringen er godkjent, tildeles selskapet et organisasjonsnummer. Registreringsgebyret og prosessen finner du oppdatert hos Brønnøysundregistrene og Altinn.

Er et AS regnskapspliktig med en gang?

Ja. Et aksjeselskap er regnskapspliktig fra det stiftes, uansett om det har hatt omsetning ennå. Det må føre fullt regnskap og levere årsregnskap hvert år. Derfor får mange en regnskapsfører på plass allerede ved stiftelsen, slik at bokføringen er ryddig fra første bilag.